En epoke er over hos oss nå.
Etter nesten 25 år med pyreneerhund i huset, måtte vi si farvel til Karna torsdag 17.november.
Jeg så med en gang jeg kom hjem fra jobb at noe var feil med henne. Hun var tydelig utilpass, og ville ikke engang ha godbiten hun alltid maser etter når jeg kommer hjem. Trodde først hun hadde vondt i magen og slapp henne ut. Men det gjorde ikke noe forskjell. Hva i all verden kunne det være??
Onsdag var hun nesten "sprek som en loppe" og selv om hun hadde et rolig tempo på kveldsturen, var det ingen ting som tydet på at hun hadde det vondt.
Nå var hun altså blitt akutt dårlig. Jeg kjente over henne, og oppdaget at jursvulsten hun har hatt i mange år plutselig hadde eksplodert og
vokst seg kjempestor i løpet av ett par dager. Denne var tydelig plagsom, og Karna ga grei beskjed om at det var vondt når jeg tok på den.
Her var det bare å få tak i veterinær. Men det var ikke så lett. Hos nærmeste veterinær fikk jeg følgende beskjed: "Nei, vi stenger om 50 minutter så vi kan ikke hjelpe deg"!! Jeg trener agility sammen med Nina, en ung veterinær, så etter å fått nei fra 3 klinikker, ringte jeg til Smådyrkliniken på Langhus hvor hun jobber. Snakk om flaks, Nina var på jobb og kunne ta i mot oss og vi fikk flott hjelp av henne!
Vi ble i grunnen fort enige om at det var bare en ting å gjøre her. Andre alternativer ville sannsynligvis føre til at Karna ville gå å plages og det ville jeg ikke. Trist dette, men Karna hadde et langt og godt liv, og det skulle avsluttes på en verdig måte!
Hun fikk sovne inn på mitt fang med et griseøre og annet godt!
Etterpå tok jeg inn Pop, hun svinset rundt på klinikken og undersøkte alle rom. Så kom hun til det Karna lå, hun løp inn, men bråstoppet en halvmeter fra
Karna, stivnet helt og rygget sakte ut av rommmet. Hun skjønte tydelig hva som hadde skjedd. Men jeg ville gjerne at hun skulle se at Karna var der, og at det var greit at vi forlot henne der.
Jeg har vært forberedt i lang tid at noe kunne skje med henne så gammel som hun var, men det er allikevel ikke gøy når det skjer. Men jeg trøster meg med at Karna har hatt et langt liv uten særlige plager, og at hun nå springer rundt og koser seg med alle andre hundevenner!
 |
| Karna 29.6.1999 - 17.11.2011 |
1 kommentar:
Fine, fine Karna! Sov godt, "lille" venn!
Legg inn en kommentar