lørdag 26. november 2011

Valpekos

Jeg har vært på en svipptur til Unni og Willy i helga for å se på mine "tipp-oldebarn".
Små. fine pyreneervalper på 3 uker. Utrolig artig å hilse på disse små.

Her en liten filmsnutt av de fine valpene:




------

tirsdag 22. november 2011

Alenehunden Pop

Alenehunden Pop takler sin nye situasjon veldig bra, heldigvis.
Når vi kom hjem fra dyreklinikken var hun litt rastløs. Gikk bort til vinduene og lyttet etter noe, Karna kanskje?
Men spiste maten sin og var glad og fornøyd på kveldsturen.
Dagen etter var hun med med på jobben. Syntes jo synd på den lille alenehunden.

Alenehunder som er med på jobb får stort sett gjøre som de vil!!



Dagen etter var lørdag, og vi tilbragte formiddag på tur med Ellen, Chanti og Gnizt i Ås.

Ginzt og Ellen speider etter elg??



3 pyrrer helt på jordet :)

Søndag var vi på langtur pluss agilitytrening på kvelden. Her var det full fres. Artige baner vi hadde. Mye hinderdiskriminering. Popsen funket perfekt, bortsett fra den forbannede slalåmen, der er det ikke noe fres.
Men vi har ennå hele vinteren til å trene før neste stevne, så det må vel gå seg til.

Mandag hadde jeg hjemmekontor pga besøk av rørlegger og varmepumpemann. Neste uke får vi installert varmepumpe, så nå håper jeg det blir en lang og kald vinter.........not!!!! Men det skal bli deilig med jevn og god varme i hele huset.
Pop er ganske sliten etter en dag med meg hjemme, hun kan jo ikke ligge å hvile seg, men må følge med på hva som skjer hele tiden.

I dag har hun vært alene hjemme som hun pleier, og det har gått helt fint, antar jeg da. Ingen ting er ødelagt, og hun var helt normal når Erik kom hjem fra skolen. Fint at hun har tilpasset seg livet som alenehund så lett!

Livet som alenehund er ikke bare trist, hun får jo all oppmerksomheten av oss. Det blir mye å holde på med. I dag har jeg kjøpt en ny leke til henne, så nå skal vi lære oss å ta ringer av og på pinnen! Film legges ut når vi har lært dette!




Og det tok sånn ca 5 minutter å lære å ta ringene av:


----







lørdag 19. november 2011

En epoke er over!


En epoke er over hos oss nå. 

Etter nesten 25 år med pyreneerhund i huset, måtte vi si farvel til Karna torsdag 17.november.

Jeg så med en gang jeg kom hjem fra jobb at noe var feil med henne. Hun var tydelig utilpass, og ville ikke engang ha godbiten hun alltid maser etter når jeg kommer hjem. Trodde først hun hadde vondt i magen og slapp henne ut. Men det gjorde ikke noe forskjell. Hva i all verden kunne det være?? 
Onsdag var hun nesten "sprek som en loppe"  og selv om hun hadde et rolig tempo på kveldsturen, var det ingen ting som tydet på at hun hadde det vondt.
Nå var hun altså blitt akutt dårlig. Jeg kjente over henne, og oppdaget at jursvulsten hun har hatt i mange år plutselig hadde eksplodert og 
vokst seg kjempestor i løpet av ett par dager. Denne var tydelig plagsom, og Karna ga grei beskjed om at det var vondt når jeg tok på den.
Her var det bare å få tak i veterinær. Men det var ikke så lett. Hos nærmeste veterinær fikk jeg følgende beskjed: "Nei, vi stenger om 50 minutter så vi kan ikke hjelpe deg"!! Jeg trener agility sammen med Nina, en ung veterinær, så etter å fått nei fra 3 klinikker, ringte jeg til Smådyrkliniken på Langhus hvor hun jobber. Snakk om flaks, Nina var på jobb og kunne ta i mot oss og vi fikk flott hjelp av henne!
Vi ble i grunnen fort enige om at det var bare en ting å gjøre her. Andre alternativer ville sannsynligvis føre til at Karna ville gå å plages og det ville jeg ikke. Trist dette, men Karna hadde et langt og godt liv, og det skulle avsluttes på en verdig måte!
Hun fikk sovne inn på mitt fang med et griseøre og annet godt!

Etterpå tok jeg inn Pop, hun svinset rundt på klinikken og undersøkte alle rom. Så kom hun til det Karna lå, hun løp inn, men bråstoppet en halvmeter fra
Karna, stivnet helt og rygget sakte ut av rommmet. Hun skjønte tydelig hva som hadde skjedd. Men jeg ville gjerne at hun skulle se at Karna var der, og at det var greit at vi forlot henne der.

Jeg har vært forberedt i lang tid at noe kunne skje med henne så gammel som hun var, men det er allikevel ikke gøy når det skjer. Men jeg trøster meg med at Karna har hatt et langt liv uten særlige plager, og at hun nå springer rundt og koser seg med alle andre hundevenner!


Karna 29.6.1999  - 17.11.2011
Her er en liten filmsnutt jeg tok på tur søndag 12.november.