Gamle Karna

Min gamle Karna som snart er 12 år er sannsynligvis Norges eldste pyreneer.
Hun er dessuten den siste gjenlevende i kullet mitt fra 1999. Karnas søster, Dina, gikk bort tidligere denne måneden, og de tre brødrene døde alle for noen år siden.
Jeg traff Dina sist for 14 dager siden, da var hun tilsynelatende sprek, men ble dårlig tirsdag og måtte si farvel torsdag 11.2. Takk til Unni & Willy som ga Dina det beste hjem hun kunne få! 
Dina lever fortsatt videre i sine etterkommere. Hun fikk 22 valper, og flere av disse er også gått videre i avl. Så jeg har mange barnebarn, oldebarn og tippoldebarn :)

Dina og Karna i midten.
Valpene er mine "tippoldebarn", og "oldebarnet" Aida helt til høyre.
Foto: Anna  Hallberg

Karna er også tilsynelatende sprek. Hun leker med Pop, går på turer, og blir sur hvis vi velger å gå kortere turer enn det hun kunne tenke seg! Men jeg vet jo at ting kan skje plutselig i en så høy alder, så vi tar en dag av gangen. Hun er litt stiv i bakparten, så hun får litt selolje og Chondroflex og det ser ut som hun fungerer bra på det.


Her er et knippe bilder av den gamle hunden fra en solfylt, men kald dag i dag.

Vinter - tar det aldri slutt???

Nå er jeg veldig lei av kulde og snø! 
Vi har hatt dette sammenhengende nå siden midten av november, og nå holder det!
Jeg har prøvd å se det positive i dette; det ser pent ut, hundene er rene, snøen gjør det lysere etc.  
Jeg har t.o.m. vært på ski, noe som forøvrig var ganske ok da temperaturen den dagen var ca +1 grad!
Men nå, etter en uke i Italia uten snø og kulde, har jeg fått nok! Kjenner min toleransegrense for snø og særlig kulde er veldig liten. 


Derfor var det et kjærkomment avbrekk med noen dager i Italia, selv om det var jobbing hele tiden. Fullt program fra tidlig morgen til langt utpå ettermiddagen, deretter var det tilbake til hotellet og prøve å gå gjennom mailer man ikke hadde rukket på dagen. Så var det ut på middag på kvelden. Hyggelig, for all del, men siste dagen droppet jeg fellesmiddag og tok toget til Pisa hvor jeg hadde booket hotell pga tidlig fly morgenen etter. I LaSpezia bodde vi på et gammelt, slitt hotell, men med en veldig hyggelig betjening. I Pisa derimot, bodde jeg på et stort, moderne hotell, men der var det en sur og lite velvillig betjening. 
Hjemreisen gikk tregt, jeg skulle fly Pisa-Paris-Oslo. Først var vi en time forsinket ut fra Pisa pga tåke i Paris, noe vi ikke fikk beskjed om før vi endelig kom ombord i flyet. Så rakk jeg ikke flyet mitt i Paris, Charles de Gaulle flyplassen er et sant helvete, særlig når man må skifte terminal. Først må man gå "flere mil" for å komme ut, så er det en shuttlebuss som tar lang tid til der man kan gå for å finne toget. Selvfølgelig skal man av på siste holdeplass på toget, så igjen er det flere mil til neste innsjekk etc. Og med over en times forsinkelse holdt det ikke. Heldigvis var det bare 3 timer til neste fly, så ventetiden ble ikke så alt for lang. Men kjedelig uansett! Dessuten viste det seg at kofferten min ikke hadde kommet seg til Oslo. Den var igjen i Paris! På Gardermoen var det noe tull med Flytoget, så forsinkelser der også. Vi kom med til Nationalteaterer 5 minutter før båten til Nesodden skulle gå, så jeg sprang som en tulling for å rekke den. Hundene var på pensjonat, og jeg skulle egentlig hente dem kl. 17, men fikk heldigvis lov til å utsette dette til kl.19.


Men jeg kom meg da endelig hjem, og det til -13 grader og masse snø!
Tar det aldri slutt med kulde????????


Jeg vil ha vår!!!!